Tre særtrekk kjennetegner kjæledyrene våre. Vi spiser dem ikke, vi gir dem navn og vi tar dem inn i huset.
 


•Hunden hører til den systematiske ordenen : Carnivora som betyr kjøttetere. •Bare arten Carnivora har et tannsett hvor fjerde forjeksel (premolar) og første forjeksel (molar) er tilpasset for å skjære kjøtt. •Kun de mest utpregede kjøtteterne har beholdt disse skjærende tenner. •Ordenen Carnivora deles inn i 7 familier: •Kattedyr, hundedyr, bjørner, halvbjørner, mårdyr, snikekatter og hyener.
•De 7 familiene omfatter til sammen 93 slekter og 230 arter. •Hundefamilien, Canidae, har 10 slekter med til sammen 35 arter. •Vår tamhund hører hjemme i slekten Canis hvor også ulven befinner seg. •Ulven regnes av forskerne i dag som hundens stamfar, i og med at både hund og ulv har 78 kromosomer.


 
Siden det første møte mellom hund og menneske har det gått minst 12 000 år, skal vi tro arkeologene. Menneskene har alltid forsøkt å finne hunden som passer best mulig til deres behov. Noen trengte hunder som kunne gjete, andre som kunne jakte. Noen trengte vakthunder og i kinesiske templer ønsket man seg hunder som av utseende kunne symbolisere dragen og løven. På denne måten ble de til, alle dagens 400-500 hunderaser. Hver med sitt utseende og sine spesielle egenskaper, og likevel er de hunder alle sammen. Til sammen er de enn imponerende illustrasjon av vår varierende smak og ulike behov. Her finnes ½ kilos Pinchere og 80 kilos Sankt bernhards hunder.
 

 
Kanskje fulgte hunden etter menneskene og stjal mat fra dem, og like sannsynlig er det at menneskene fulgte etter hunden og spiste av det hunden hadde drept. Mannen jaget ikke hunden og hunden bet ikke mannen. Forskere har etter mange års arbeide kommet fram til at hunden høyst sannsynlig stammer fra ulven, og at hunden var det første dyret som menneskene klarte å temme. Etter det har hunden og menneskene hatt gjensidig nytte av hverandre. Hvem som oppdaget fordelen først er vanskelig å si.
Menneskene ble tidlig klar over hundens vakt og jegeregenskaper og den ble ene finn samarbeids partner når det gjaldt å skaffe mat og beskytte ovenfor fiender. Den amerikanske zoologen Alfred Kinsey hevder at alle levende vesener har et grunnleggende behov for kroppsnærhet, og det vi kaller kjærlighet, morsfølelse og seksualitet har sin rot i dette urbehovet.
 

 
Ennå i dag finnes det aboriginer i Australia som foretrekker å beskrive natte temperaturen i antall hunder. De har sikkert sett et termometer, men det sier dem ikke mye. Forteller de derimot at det var en ”fire hunders natt”, betyr det at det var skikkelig kaldt. De trengte fire hunder for å holde varmen i senga.
 


•De første spesielle tegn til hundetyper kan vi se spor av noen årtusener f. Kr. fødsel. •Skulpturer, relieffer, avbildninger på vaser og krukker viser rasetyper som fremdeles eksisterer. •Vi må heller ikke glemme at det til alle tider at det har oppstått mutasjoner av hunder. Det vil si at arveanleggene har tatt en plutselig og varig forandring og blitt opphavet til en ny hundetype. •Merk her at de fleste typene som opp gjennom århundrene har oppstått har de fleste gått til grunne. Men noen mutasjoner har overlevd fordi menneskene har avlet videre på dem p.g.a. sitt særpreg.
 


Planer har alltid eksistert i menneskets natur.
 
Ubevisst begynte menneskene å påvirke avlen med hundene. Hvis de hadde en god jakthund, beholdt de avkom etter den istedenfor valpene til en dårligere jakthund. Århundrene gikk og menneskene styrte hundens liv mer og mer. De hindret tispene i å parre seg med en hvilken som helst hannhund, men passet på at tispen ble parret med en annen flink jakthund.
 


•Dersom en hunds rasehistorie forteller at den en gang i tiden har blitt brukt til vakt eller kamphund så ligger disse egenskapene latent i rasen, og kan i visse situasjoner komme frem i deres atferd. •Det samme gjelder de raser som går under fellesbetegnelsen jakthunder. Deres atferd vil ofte gi uttrykk for den jakt de ble avlet for. •For eksempel skulle retrieverrasen hente det skutte vilt, og måtte da arbeide relativt sakte og nøyaktig for å finne skutt fugl og bringe den tilbake til skytteren. Mens en drivende jakthund skulle spore opp viltet og forfølge det.
 

 
All rase avl har et felles mål. Den søker å gjøre flest mulig individer mest mulig lik det idealbildet som skisseres i rasens standard. Gjennom avl kan vi forbedre hundens talent, forandre styrken og forekomster av de ulike egenskapene. Slik forskning tar tid og framskrittene er ikke lette å registrere. Dagens avls strategi er roten til fremtidens hund. Det er mennesket som har ansvaret for en positiv utvikling. Historien om Schäferens utvikling fra ulv til vrak er ett av mange eksempler på hvor galt det kan gå når hundefolk tror de vet hvordan en hund skal være bygget.
 


Dersom man ønsker å forbedre en rase på tre vesentlige punkter, bør man ta tiden til hjelp og arbeide med en egenskap av gangen. Praktisk avls arbeid har helt fra Steinalderen av vært avhengig av å velge avlsdyr med gode egenskaper. Dagens tisper oppdrar sine valper på samme måte som ulv og hunder har gjort i tusener av år. Denne langvarige gjennomprøvingen av naturens forsøkslaboratorium har meislet ut den metoden som best forbereder avkommet til det framtidige sosiale liv. Oppdragelsen starter allerede første dag vi møter dem. Vi skal overta etter tispa.
 


 Skjønnhet er en bruksegenskap ved hunder. Denne varierende estetiske sans har også hatt innvirkning på hundens utvikling. Den førte til det vi i dag kaller raser, dvs hunder som er kjennetegnet ved sitt ytre. De eldste hunderasene er flere tusen år gamle. Men først for omtrent hundre år siden begynte bevisst og organisert avl av rasehunder.
 

 
Skjelettet har flere viktige funksjoner: •Det er kroppens reisverk . •Fungerer som feste for muskler og sener.
 
•Det utgjør det passive bevegelsesapparatet. For at det skal kunne bevege seg er det avhengig av musklene som utgjør det aktive bevegelsesapparatet. •Ryggvirvlene og ribbeina tjener som støtte for hele legemet. Hjernekassen beskytter hjernen, øynene og ørene. Ribbeina beskytter hjerte, lunger og store blodkar, mens tennene virker som tyggeredskaper og våpen.


 
•Skjelettdelene har form etter deres funksjon og den bruk de skal benyttes til. For eksempel er beskyttelsesknokene i hodet flate og minner om riddernes panser. Bevegelsesknokene i låret er utformet som lette, men solide rør. •Skjelettets fysiologiske funksjoner er at den røde benmarg produserer røde blodlegemer. Knokene er reservelager for kalsium som skal brukes til produksjon av melk. Kalsium er også viktig for nervesystemets funksjon. •Ryggraden beskytter ryggmargen. Det er 7 halsvirvler, 13 rygg eller brystvirvler, 3 sammenvokste virvler (hoftebein, setebein og skambein) og 20 -23 halevirvler. Mellom ryggvirvlene er det innskutt små skiver (discus) av en limaktig masse som er bekledd med elastisk vev. Disse mellomvirvelskivene virker som støtdempere.


 
Det er mange faktorer som bestemmer en muskels virkningsområde. For eksempel leddets utforming, musklenes utspring og tilhefting, musklenes størrelse og vinkelen sene og knokkel.
 
•Musklene som går langs ryggraden fra halsen til lenden, brukes spesielt under bevegelsen. •Musklene på oversiden av ryggsøylen strekker den, mens de på undersiden bøyer ryggsøylen. •Brystkassen skjules nesten helt av forbeinas opphengs- og bevegelsesmuskulatur. •Mellom ribbena finnes muskler som får disse til å utvide seg. (Innåndingsmuskulaturen) •Mellomgulvet (diafragma) er den viktigste innåndingsmuskelen.
 
•Overdreven muskulatur gir tungt, grovt inntrykk. En uutviklet muskulatur gir en spinkel trangbrystet hund. •Skulderbladet (scapula) er en uregelmessig, trekantet, flat knokkel. •Plassering, vinkling og utforming er av stor betydning fordi skulderbladet med opphengsmuskulaturen utgjør sentrum for forbeinas pendelbevegelser forover og bakover.
 
•Velvinklede forbein gir et lengre steg og har en støtdempende virkning fra frambeina. Gode vinkler i frambeina henter altså terrenget lengre fram. EFFEKTIVE BEVEGELSER.

•Bevegelsen består av tre komponenter: Fremdrift, støtabsorbsjon og balanse.
•Følgende forhold er vesentlige for å kunne fastslå hundens potensielle muligheter for effektivt å kunne bevege seg i forhold til ønsket type og funksjon:

–Brystdybde i forhold til avstanden fra brystet underside til baken.
–Kroppslengde målt fra brystbeinsspissen til sittebeinsknuten sammenlignet med mankehøyden.
–Innbyrdes proporsjoner mellom de forskjellige knoklene i for- og baklemmer.

–Vinkling.
–Skulderfeste, fremskutt eller tilbakelagt.
–Kroppsbredde og dybde.
–Endring i proporsjoner med endring av størrelse.
–Muskelutvikling.



Lanseringen av rasestandardene på 1800 tallet delte hundebestanden i to. De med og de uten stamtavle. Fortsatt omtales hunder i et språk som bærer i seg et ekko av 1800-tallets klassesamfunn. Blandingsvalper betegnes som kjøtere med tvilsomme fedre i motsetning til rasehunder. Da ble hundeklubber og kennelklubber stiftet, og man ble enige om hva som skulle karakterisere de enkelte rasene. Dette kaller vi i dag eksteriørstandard. Denne inneholder utseende og ikke noe om de bruksegenskapene som karakteriserer rasene.


 
 Mr. S.E. Shirley, stifter og formann av den Engelske Kennel Club, er uten tvil en person som skal ha en stor del av æren for stabilisering av flat coated retrieverene. Ikke minst la han grunnlaget for rasens videre utvikling. Han avlet systematisk etter en fastsatt type.


 
I 1901 beklaget Axel Sissener, selv hundedommer og oppdretter av harehunder, det faktum at ”kjøterenes dage” i Norge langt fra var ende. Selv om det var blitt viktig å importere rasehunder til rimelige priser fra andre land, virker det ikke som at nordmenns valg nå mer enn før falt på rasehundene. Blandingshundene var fortsatt i flertall, og nye raser ble raskt ”forkjøtret”.

 Argumentasjonen for å velge en valp med anetavle var den samme som vi møter i dag. Rasehunder har både et utseende og noen bestemte egenskaper som er særpreget for rasen. Man vet derfor i større grad hva man får.
 

 
Stiftelsen Norsk Kennel Klub NKK, ble stiftet i Kristiania 24. januar 1898. I 1904 hadde klubben 550 medlemmer. 4. april 1873 hadde 12 men kommet sammen i London og stiftet The Kennel Club. Klubbens formål var å fungere som et kontroll organ som skulle skille renrasede hunder fra blandete individer. Jo flere renrasete slektsledd som kunne innføres i stamtavlen, jo mer ekte ble hunden.
I 1830 årene kunne publikum beundre St. Bernhard hunden i London Zoo.



Rundt 1900 dannet oppdrettere og dommere en indre sirkel og omtalte seg som ”doggy people”. Disse var lidenskapelig opptatt av rase. Formålet var å få en størst mulig variasjon i hunde popularisjonen.
 


1960 årene ser ut til å være tiåret da rasehundene ble et vanlig syn over hele landet. Siden da har velstadsøkningen ført til at flere holder hund, og at flere har råd til å kjøpe en valp med stamtavle.



•Alle organismer uansett form, er bygd opp av celler. Det er celler i mennesker, furutrær eller fisker. •Cellene hos alle organismer har mange likhetstrekk, men det er også tydelige forskjeller på dyreceller, planteceller og bakterieceller. •I flercellede organismer er det ulike typer av celler som lever sammen og inngår et samspill. •Like celler danner vev, for eksempel muskler, hud og nerver. Til sammen utgjør alle disse cellene en hel organisme for eksempel en hund.
 


 I en celle som er i ferd med å dele seg, kan vi se tynne tråder inne i cellekjernen. Der er KROMOSOMENE. De er fargeløse og vanskelige å få øye på i et mikroskop.
 
•Kromosomene er bygd opp av en mengde atomer som er koplet sammen til store molekyler som vi kaller DNA molekyler.
 
•I kromosomene ligger arveanleggene, GENENE, som perler på en snor. Kromosomene er altså bærerne av arveanleggene.
 
•Kromosomene kan beskrives som lange molekyler som bærer informasjon så cellen vet hvordan den skal oppføre seg i en gitt situasjon.
 
•Kromosomene bestemmer hvordan cellen skal dele seg, vokse og utnytte ernæringen etc.
 


Selve unnfangelsen av valpen
 
Omtrent hvert halvår begynner det å utskilles hormoner fra en del av hjernen som ligger midt inne i hodet. Dette stimulerer eggcellene til å dele seg. Dette fører til at egglederne og livmoren er i stand til å ta imot befruktede egg.
 


Den lille seansen skal vokse fra 1/5 del av et sandkorn, en bitte liten klump. En enslig liten celle deler seg og begynner på den farligste reisen som dette dyret noensinne vil gjennomføre. Fra en eneste celle danner det seg beinstrukturer av mykt vev, skaper nerveceller før den kan tenke og fordøyer mat før innvollene er formet. 28 kromosomer fra mor og 28 kromosomer fra far. Morkaken hindrer at hvite blodceller og motstandsstoffer fra å ødelegge embroyet. En kjempefin måte å følge utviklingen i livmoren på er Nasjonal geographic sin film om livet i livmoren.
 


Vanligvis løsner 10-12 egg. I motsetning til mennesker er ikke hundeegg klare til å befruktes. Eggene begynner sin ferd mot tispas livmor i umoden tilsatnd. Men tispa er klar for parring. 2 dager etter parring er eggene klare til befrukning. Jo lenger eggene overlever, jo større er sjansen for befruktning. Spermen fester seg til veggen i egglederen og venter. Spermen kan overleve her fra 7-12 dager. Når eggene er klare til å befruktes forlater spermiene veggen og fortsetter å svømme mot egget. En konsekvens dette kan få er at valper i samme kull kan ha forskjellige fedre. Når egget er befruktet går ferden ned mot livmoren, som hunden har flere av.
 
 

 Først når forberedelsene er godt i i gang signaliseres det til luktkjertler i kjønnsorganet om å vekke dyriske lyster hos hannhunden. Blødningen kommer i forkant av eggløsningen. Ved ca 12 og 14 dag av blødningen skjer parring. Da lar hunnen seg kurtisere av hannen. Da hannen er ordentlig inne i tispa svulmer penis opp og overfører sædcellene i mangfold til tispa. Hannen snur seg og hundene henger sammen 10-30 minutter.
 

 
•I kroppen foregår det to forskjellige former for celledeling: Vanlig celledeling og reduksjonsdeling. •Ved vanlig celledeling (mitose) får dattercellene nøyaktig samme genetiske informasjonen som morcellen. Det er det som skjer når kroppen vokser eller celler skiftes ut. •Ved dannelsen av kjønnscellene skjer det en annen form for celledeling. •Ved befruktning smelter to celler sammen og danner grunnlaget for et nytt individ. •Dersom begge disse cellene hadde all genetisk informasjon fra hver av foreldrene, ville avkommet få dobbelt opp så mange gener, nemlig alle genene fra mor og far. Det ville medført kaos i løpet av kort tid. Men naturen har en løsning på dette problemet.
 
•Kjønnscellene gjennomgår nemlig en reduksjonsdeling (meiose) før befruktningen skjer. •Det skjer en reduksjon av arvemateriale i kjønnscellen. Bare halvparten av individets arvemateriale føres videre til hver kjønnscelle. •Ved sammensmeltning av to kjønnsceller får den nye cellen det normale antall kromosomer. •Det nye individet får halvparten av sine gener fra mor og halvparten fra far. •Reduksjonsdelingen betyr at det i en kjønnscelle kun er halve antallet kromosomer.
 
 Vandringen av det befruktede egget ned gjennom egglederen, tar ca tre uker før det fester seg i en av de to livmødrene. Normalt tar det 63 dager før fostrene er ferdig utviklet etter befruktningen. Nedre grense for levedyktige valper er 57 dager, øvre grense 70 dager.
 
Norsk Kennel Klub sædbank åpnet 1. juli 1990. Den ble opprettet for å gi oppdrettere og hannhundeiere et best mulig tilbud om å lagre og benytte frossen sæd. Den ligger på Norges veterinærhøgskole i Oslo.
 

 
Utviklingen av adferd starter allerede i mors liv. Om valpene blir utsatt for stress vil valpenes atferd bli påvirket av det. Valper som har blitt stresset da de var i mors liv, kan ha blitt påvirket slik at de har vanskeligere for å takle en stresset situasjon. De har lettere for å utvikle fryktreaksjoner, unormal sosial atferd og aggresjoner. Avkommene til stressede tisper reagerer dårligere på miljøet rundt dem og gjør det dårligere på tester. I motsatte tilfeller, hvor en har klappet og strøket mye på den drektige tispa, har avkommene vært roligere og mer avbalansert.
 
15 dager drektig. Embryocelleklumpen vrenger seg i en prosess som kalles gastrulasjon. Dramatiske forrandringer skjer og fosteret begynner å ta form. Først danner det seg til et sylinderformet rør. Samtidig dannes vev som kalles den primitive stripen. På kanten av denne dannes en mindre bit vev. Forskerne kaller denne for organisatoren. Hver celle i det voksende embryoet beveger seg over dette vevet. Da får cellen instruksjoner om oppgavene sine. Nå fester alle embryoene seg til livmorveggen. Livmoren trekker seg sammen og fordeler dem med jevne mellomrom.
 

20 dager gammelt foster
 
Ved dag 20 er embryoet så stor som en ert. Ved dag 30 er embryoet kommet halvveis i utviklingen. Hjertet er begynt å slå, og embryoet er blitt ca 2 cm langt. Så langt har de utviklet seg like raskt som mennesker. Men nå øker hunden sin utviklingsprosess. Da valpen må være klar til å bli født om 30 dager isteden for 8 måneder igjen i livmoren. Det har oppstått en utbuling der navlestrengen er festet til embryoet. Denne utbulingen rommer innvollene. De vokser utenfor kroppen, fordi det ikke er plass i kroppens hulrom. Når kroppen tar dem igjen tar innvollene sin rette plass i magen.
 
Øyeeplets grunnleggende form dannes. Forskning har vist at hundens syn ligner på fargeblinde meneskers. Godt nattsyn går på bekostning av godt fargesyn som menneskene har.
 

39 dager gammelt foster,
 
Hundeembryoet er nå et foster. Det er på størrelse med en billiardkule. De større musklene er velutviklede og fosteret rører på seg. "Overlevelsesmusklene" som er i beina og i kjevene utvikles raskere enn andre muskler. Leddene må også holdes beveglige under utviklingen. Hvis fostrene ikke rører på seg låser leddene seg. Ørene er tydlige, og det indre øret er dannet. Hundens øre er mye mer avansert enn et menneskeøre. Hundens øreganger er tette, men når den er voksen vil den kunne høre lyder som mennesker ikke kan oppfatte. Øyelokkene er sammenvokste, fordi valpen skiller ut stoff i fostervannet som ville skade valpens øyen dersom disse var åpne. Selv om morkaken fjerner avfall, fungerer valpens nyrer.
Når fosteret er 40 dager åpner valpen munnen og tungen kommer ut som om den peser. Pesing er livsviktig for hunden, i og med at den har så få svettekjertler til å regulere kropsvarmen.


 

 
45 dager drektig. Nå synes hundens skarpeste sans snuten. I valpens snute finnes et stort antall nerveceller som registrerer lukt. Nesten 200 millioner luktreseptorer er allerede utviklet i snuten. Mennesket har i gjennomsnitt 5 millioner. Valpen kan nå registrere en kjemisk samensetning som er 100 ganger svakere enn det et menneske kan registrere.
 

 
53 dager gammelt foster av en Golden retriever. Full gått svangerskap er ca 63 dager.
På innsiden berører fostrene hverandre. Valpene er dekket med pels. Klørne og poteputene som begge er modifisert hud, er ferdige. Potene dekkes av et beskyttende hudlag som inneholder hudens eneste svetteproduserende kjertler. De holder potene myke og mindre følsome for varme og kulde, enn resten av hunden. Nå er det bare å vente og lengte etter de små nurkene skal titte ut, både blinde og døve.
 
Nå som det er dag 56 i drektigheten kan man tydelig se værhårene, like følsomme som våre fingertupper. Så fort en hunds værhår berøres, reagerer øynene med å blunke. Dobbelt så tykke som andre hår, med røtter som går 3 ganger så dypt. Hele kroppen dekkes nå av følsomme nerver. Fosteret har melketenner, men disse er nedsenket i tannkjøttet. De vokser ikke fram før 3-5 uker etter fødselen. Det eneste valpene trenger å gjøre nå er å vokse. Etterhvert som det nærmer seg dag 60 blir det trangere om plassen og fostrene blir mer stresset. Når de trykkes mot livmor veggene synker oksygennivået. Det lavere syrenivået er en av faktorene som setter igang morens rier. En fødsel kan ta fra en time til 36 timer. Hundens kroppstempratur synker fra 38 til 37 grader. Fostrene snur seg med hodet mot åpningen. Riene fører valpene mot vagina og løsner morkaken. Hver valp har sin morkake.

Etter 63 dager er valpene klare for verden. Morens første innstinkt er å åpne fostersekken og slikke valpen rein. Dette stimulerer valpen til å puste. Moren spiser morkaken og får i seg et stoff som stimulerer melkeproduksjonen. Valpene er hjelpeløse, blinde, døve og kan ikke gå. I hele 3 dager etter at øynene har åpnet seg er valpene blinde. Etter 3 uker åpnes ørekanalen, men etter ytligere 20 dager er hørselen skarpere enn vår. Rundt 18 dager bjeffer de for første gang. Etter 28 dager løper de...
 
Det største kullet noensinne er av en napolitansk mastiff med 24 valper.
 


Nå er ventetiden snart over, tispa peser og er veldig urolig



Tispa trekker seg inn i sin egen verden mens riene herjer i kroppen
 


Her kommer posen til syne
 

 
Valpens bakbein til venstre i posen

 



Endelig født
 
•Hvilke krav bør man sette til avlsdyrene ved innavl? –Meget god sunnhet hos begge individer og deres slektninger! –Meget god psykisk helse!
–God fertilitet! –Meget gode bruks- og eller eksteriøre egenskaper!
 
 

”En hannhund skal ikke ha flere avkom enn tilsvarende 5 % av registrerte valper i en 5-årsperiode”! •Eks: Hvis det registreres i gj.sn. 400 hunder av en rase per år, skal ingen hannhund være far til mer enn 100 avkom i dette landet/denne populasjonen.
 

 
•Det man ønsker er å doble de ”positive” genene, det vil si gener for positive egenskaper, enten det er bruks-, eksteriør-, eller helse-egenskaper. •Det man risikerer er å doble de negative egenskapene! Faren er meget stor for at dette vil skje! •”Ved linjeavl bør man derfor legge størst vekt på de negative egenskapene. Velge ut de individene som har færrest mulig negative egenskaper”! •Spesielt må man ta hensyn til hundens sunnhet. •Individer som med stor sannsynlighet bærer gener for alvorlige arvelige defekter må ikke brukes i linjeavl.
 
•Man ser fordelene med innavl, men mange oppdrettere forstår ikke ulempene. •Ulempene med innavl: –Som tidligere nevnt så fører innavl til stor sykdomsfrekvens. For eksempel nedsatt styrke mot smitte og infeksjoner. –Gjennom å tømme de arvelige variasjonene så minsker vi dyrets muligheter til å motstå infeksjoner. Dette angriper flere system. –Driver man innavl intensivt så tømmer man de arvelige variasjonene på 20 generasjoner. •Hunden er et dyr som føder flere valper i et kull. Tispen starter for eksempel med 12 valpefoster. Under fosterstadiet dør noen foster og kanskje fødes bare 6 valper. •Om vi parer en hannhund med et stort antall tisper, er neste generasjon halvsøsken når vi parer dem! •Ofte er avlsarbeidet konsentrert om få hanner i mange flere raser enn vi tror! (matadoravl). •Få avlsmatadorer ødelegger raser. •Argumenter som at vår rase holder mål holder ikke! •En og annen lykkes med innavl p.g.a. flaks, men det er et lotteri om hvem som greier det! •Vi mister arvelig variasjon! •Ingen dyrestamme er større enn 4 x antall hanndyr som blir brukt.
 


•Avlsdyrene bør velges blant den beste halvparten av populasjonen! •Strenge krav gir kraftigere seleksjon og raskere fremgang for enkeltegenskaper hos hunder der oppdrettere samarbeider.
MEN
•For strenge krav gjør at færre finner det mulig å samarbeide, og istedenfor fremgang kan man få tilbakegang for rasen. Få oppdrettere samarbeider, og har man først brutt med klubbens retningslinjer for avl på et område, kan det være lettere å se gjennom fingrene med hensyn til andre avlskriterier.
OG
•Kraftig seleksjon på mange områder skaper liten effektiv populasjon. Legges det vekt på for mange egenskaper, blir det liten fremgang for hver enkelt egenskap.

•Dyr som er nære beslektet får derfor alle slags ”skader” hyppigere. •På slutten av 1800-tallet ble avlsarbeidet i Norden intensivert. SKK, NKK, FKK, DKK ble dannet av jegere. •De ville forbedre jakthundene fordi det var for mange uedle jakthunder av blandet kvalitet.
 
•De spredde informasjon på utstillingene for å vise frem gode dyr. •Interessen for raseavl økte. Før var de fleste hunder et nyttedyr på landet, men i dag lever størstedelen av folket i byer og tettsteder. Hundene har fulgt med inn dit. Dermed har hundene stort sett mistet sin gamle rolle og den gamle avlstradisjonen har blitt utvannet.
 
•Vitsen med raseavlen er at man vet hvordan de mentale og de fysiske egenskapene vil bli. •Genetisk problem med kryssningsavlen er det at man innen hundeavl ikke har nok dyr å krysse med innen for eksempel 2 raser som har tilnærmet de samme egenskaper. •Hunden er et kulturdyr. Den har kommet til oss fordi det har vært mulig å forandre dens egenskaper. •Det ville være katastrofalt om hunden forsvant fra vårt samfunn. •Vi har rett til å forme hunder etter våre vilkår innen visse rammer, men ikke skape lidelser hos hundene i dette arbeidet! •Sentrale oppgaver for kennelklubbene blir å skape etiske grenser som alle må opprettholde!

Perioden fra fødsel fram til valpene er omkring 13 dager gamle, er de døve, blinde og kan ikke gå. De aker seg fram og orienterer seg etter tispas varme kropp og lukten av melk. Valpens hjerne har, ved fødselen, en størrelse på ca 8% av voksen størrelsen og vil i løpet av de fire første månedene bli hele 80% av voksen størrelsen som oppnås når hunden er ca ett år. Den raskeste veksten skjer inntil valpen er 6-7 uker gammel. Antall hjerneceller øker inntil valpen er ca 3 uker gammel, deretter vil antallet være stabilt, men koblingene mellom dem er det som vokser i tiden framover. Hvordan disse koblingene vokser, organiserer seg og antallet koblinger mellom hjernecellene er avhengig av hvilke erfaringer valpen har tidlig i livet.



God og mett, med melkebarter.

Denne veksten skjer i en sensitiv periode som kalles sosialiseringsperioden, som varer fra ca 3 uker til 12 uker. Det vil si at valper som har mange og varierte opplevelser tidlig i livet vil ha flere koblinger mellom hjernecellene enn valper som vokser opp i lite varierende omgivelser. Om hunden ikke får tilstrekkelig sosialisering og miljøtrening i denne perioden vil dette gjenspeile seg i hundens atferd senere i livet. Sosialisering kan beskrives som den prosessen hvor et dyr lærer hvordan det skal kjenne igjen og kunne ha omgang med egen art og den arten den bor sammen med. Miljøtrening kan beskrives som den prosessen hvor et dyr blir vant til hendelser i miljøet som ikke er av stor betydning, slik at hunden lærer å ignorere dem.



Hunder som ikke har tilstrekkelig erfaring i den sensitive perioden kan bli bedre ved at de sakte, men sikkert eksponeres for den tingen som oppleves som skremmende. Disse hundene kan bli bedre, men sjelden helt bra. Totalt fravær fra andre hunder fram til valpen er ca 12 uker vil gjøre at hunden identifiserer seg med den arten den har erfaring med. Når hunden blir voksen kan dette føre til seksualatferd rettet mot mennesker, avvise eller vise frykt mot sin egen art. Valper vil normalt gå inn i en fryktfase ved ca 6 ukers alder. Når valpen er 12 uker gammel trenger en å gå aktivt inn for å sosialisere valpen, fra de er 14 uker er det vanskeligere å få det til. Samtidig ser vi at tilvenning til nye miljøer er vanskelig etter at valpen er blitt 12 uker gammel.

Valper må sosialiseres ikke bare på mennesker, men på kvinner, menn, barn, eldre, handikappede, personer med skjegg, briller, sekk, krykker, rullestol m.m Evnen til å generalisere sosialisering av en annen art varierer mellom de ulike artene i hundefamilien, mellom raser, mellom linjer innen raser og mellom individer. Jo flere erfaringer hunden har gjort seg i denne perioden, jo lettere vil den takle en ny fremmed ting eller art. Sosialisering på en annen art gjør også at hunden ikke vil vise jaktatferd ovenfor denne arten.

 


Frykt har stor sammenheng mellom valpens erfaring og utvikling, og det finnes en sensitiv periode for ting som har med følelser å gjøre. Frykten for å bli slått eller være skuddredd har ingen ting med arv å gjøre. Valper som er oppdrettet i et beriket miljø er også systematisk mer dominante enn de som er oppdrettet i et fattig miljø. Hunder som oppdrettes isolert blir "hyperaktive", de klarer ikke å fokusere og tilpasse atferden sin til miljøet. En har også sett at manglende sosialisering kan gjøre at hunden får en veldig sterk tilknytning til enkelt individ, en annen hund eller f.eks eieren. Slike hunder kan utvikle separasjons problemer.

 


Mange atferdsproblemer forebygges ved at oppdretter har et bevisst forhold til sosialisering og miljøtrening, og at oppdretter formidler dette videre til valpekjøper. Sosialisering og miljøtrening skjer ofte på en tilfeldig måte isteden burde valpens tidlige læring bli gjort så systematisk som mulig for å forsikre seg om at valpen vil utvikle seg til en harmonisk og trivelig hund som fungerer under alle omstendigheter. Et stort ansvar ligger hos oppdretteren. Oppdrettere velger ut avlsdyr, de sosialiserer valpene, de velger hvem som får kjøpe valper og de er også med på å gi valpekjøperne råd.

Gode oppdrettere vil ta ansvar for å gjøre nye eiere kjent med prinsippene for sosialisering og miljøtrening samtidig som de tar for seg anbefalt diett osv. Noen stiller også krav om videre kursing eller gir valpekjøperne litteratur. Det er en god ide for oppdretterne å forsikre seg om at framtidige eiere har nok tid og føler nok forpliktelse til å fortsette sosialiseringen og miljøtreningen. Hvis de ikke gjør det og valpen utvikler et mindre bra gemytt, er det stor sannsynlighet for at ansvaret blir lagt hos oppdretteren. Valpekjøperne bør også legge merke til atferden til tispa og alle andre hunder som bor sammen med valpene. Hvis valpene har vokst opp i selskap med en nervøs eller aggressiv hund, kan de ta etter og vise frykt eller/og aggresjon.
 
 
Oppvekstmiljø påvirker utvikling av HD
 

 
Ronja klar for HD-røntgen

Valper lever vanligvis de første 8 ukene sammen med moren sin hos oppdretteren. Flere forhold relatert til boforholdene hos oppdretteren viste seg å ha innvirkning på forekomsten av HD. Valper som ble født på våren eller sommeren, og valper hos oppdrettere som bodde på gård eller småbruk, hadde redusert risiko for å få HD. Etter omtrent 8 ukers alder bodde valpene hos den nye eieren sin. Det å ha tilgang på mosjon i parkområder daglig opp til tre måneders alder reduserte risikoen for å få HD, mens daglig bruk av trapper i samme tidsperiode økte risikoen. Samlet sett ser det altså ut til at daglig mosjon ute i moderat ulendt terreng frem til 3 måneders alder er gunstig med tanke på forebygging av HD. Hofteleddsdysplasi (HD) hos hund påvirkes i større grad av hundevalpers oppvekstmiljø enn tidligere antatt. Det er spesielt i tiden fra fødsel til tre måneders alder at forskjellige miljøfaktorer ser ut til å påvirke utviklingen av sykdommen. I valpeperioden kan man anbefale forebyggende miljøtiltak som kan bidra til bedre livskvalitet for hunder som er disponert for HD. Randi I. Krontveit har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt forekomsten av HD hos fire hunderaser i Norge og sett på hvilke faktorer i hunders oppvekstmiljø som kan virke inn på forekomsten av sykdommen. HD er en genetisk betinget sykdom som også finnes hos flere andre arter. Hunder er ikke født med HD, men genetisk disponerte valper kan utvikle HD i ulik alvorlighetsgrad. Graden av HD påvirker når hundene får symptomer og hvor lenge de lever

Valpen må føle seg trygg for å få sove, så den første natten bør du tilbringe sammen med valpen. Enten at du sover på plassen til valpen, eller at du tar den med inn på soverommet. La ikke valpen klynke seg gjennom natten alene, det er ingen god start i sitt nye hjem. Meget snart føler valpen seg kjent og trygg, og alt går veldig bra. Lite lurt med besøk de første dagene etter at valpen har kommet i nytt hjem. La den bli kjent med dere først.
 
La det daglige stellet bli en kosestund for deg og valpen (også den voksne hunden), slik som børsting av pelsen og tilsyn med øyne og ører og poter.
 
Børst gjerne valpen din hver dag, dette gjør at valpen blir vant til å bli håndtert omstendelig. Klipp klør gjerne hver dag. Dette gjør at valpen etter hvert synes dette er helt greit. Gjerne bare en klo hver dag. Undersøk valpens ører, øyne, tenner, poter osv hver dag. Du skal vite hvordan din valp ser ut slik at du fort oppdager forrandringer.
 
Oppsøk alle forskjellige miljøer som du kan tenke deg vil hjelpe valpen din å bli "bombesikker". Start med roligere steder og finn gradvis fram til travlere steder. Trafikk, samlingssteder, lekeplasser, biler, på landet med bl a kyr, sau, hest osv. Ta med valpen ut i bånd så fort den har lært å ha på halsbåndet. Gå på uvanlige steder. Ta valpen med på stevner, konkurranser, utstillinger o.l der er det mange forskjellige folk og hunderaser. Da legger du et godt grunnlag dersom du skal bruke hunden din til litt annet enn en tur kamerat når den blir voksen.

Sosialisering med andre hunder betyr likevel ikke at valpen din skal få gå amok sammen med andre hunder. Hvis de andre hundene ikke er skikkelig sosialisert selv kan samspills- og kommunikasjonsferdighetene være dårlige, noe som ofte kan resultere i misforståelser og aggresjon. Denne type sammenstøt kan resultere i at valpen lærer å bli aggressiv mot andre hunder. Hvis du drar til en hvilken som helst bypark eller samlingsplass, vil du få se mange hunder som ikke går sammen fordi de rett og slett ikke kan kommunisere skikkelig. For å utvikle valpens forhold til andre hunder, er det veldig viktig for eieren å oppsøke og gå på en av de mer og mer populære valpesosialiseringskursene, selv om det betyr at man må reise et stykke for å komme dit.
 
Gi valpen gode vaner fra første stund, husk at alt er ikke like koselig å gjøre når valpen er blitt en voksen hund med sølete poter. I 7-8 ukers aldren er et riktig tidspunkt for å flytte valpen til dens nye hjem. Det er veldig viktig at valpens første opplevelser i den nye situasjonen er positive. Når valpen kommer til deg forlater den sin mor, sine søsken, oppdretterens kjente stemme, og et trygt varmt valperom. La derfor ikke valpen være altfor mye alene de første dagene. La den i fred og ro bli kjent med sitt nye hjem, og sin nye familie.
 
La den få maten den er vandt med de første dagene og gå gradevis over til den foringen du velger. La den sove i fred på et lunt og trekkfritt sted. Vær oppmerksom på elektriske ledninger, disse kan være fristende for valpen å bite i. Ta valpen ut hver gang den har spist, sovet, lekt og noen ganger ekstra, ROS den når den har vært flink. Vær forsiktig, rolig og tolmodig fra første dag, så valpen får en god start hos deg. Rop ikke opp hvis ulykken har skjedd med "kladder" og "dammer", fjern heller tepper og ryer til valpen er renslig (det letter rengjøringen). Akkurat som små barn kan heller ikke valpen styre sine kropsfunksjoner, det må læres.
 
Det kreves mye energi og tid for å få en veltilpasset hund som oppfører seg slik man ønsker, og som man har glede av å dele livet med. Det er viktig at man forbereder seg så godt som mulig før man kjøper hunden. Ved å skaffe seg gode kunnskaper om hundetrening og atferd, kan man bedre skjønne hva man kan vente seg av hunden når den vokser og utvikler seg. Er du flittig med treningen, særlig de to første årene, kommer du til å få en veloppdragen kamerat det er en glede å være sammen med. Men vær realistisk i dine forventninger.


Fødsel
 

3 uker gamle
 

Melk er godt, ca 2 dager gammel
 

•Rasebeskrivelse:
Helhetsinntrykk, kroppsproporsjoner, vinkler, hårlag og farge. •For å forstå standarden må man kunne historikken! •Alle raser har en funksjon, og riktig konstruksjon til den funksjonen den er tiltenkt. •Rasestandardene er veilederen både for oppdretter og dommer, og deres arbeid for å bevare rasen. Den skal beskrive hvordan hunder i en rase både fysisk og psykisk skal oppfylle sine rasespesifikke oppgaver, som for eksempel jakthund, vakthund og gjeterhund. •Vi trenger rasestandardene for å bevare hver rases egenart, eller forandre den når standarden inneholder detaljer som er en fare for hundens sunnhet! •FCI arbeider for å fjerne karaktertrekk som skaper problemer for hunden. •Trenden i dag er at man skal avle på sunne hunder! •Ekstreme særtrekk må ikke gå ut over sunnheten! •FCI-standarder har gjennomgått mange endringer. Blant annet påvirket Europarådets resulosjon fra 1955 om beskyttelse av kjæledyr.  Hvorfor er det forskjell på premiegrad? 1.Utendørs utstilling i solskinn. 2.Utendørs utstilling i regnvær. 3.Innendørs utstilling med høytalere og bråk. 4.Ung hund – uvant med mange mennesker og hunder. 5.Samme hund 1 år senere. Den har utviklet seg psykisk og fysisk, og fått miljøtrening. 6.Fører nervøs – smitter over på hunden. 7.Nerver – knurrer og er redd. 8.Pelsforandringer. 9.Mye trening – meget stiv – sårbeint. 10.Bråker i ringen – aggressiv mot andre hunder.  
Koser seg med hverandre
 

 
Nyfødt og leter etter mat

Potene kan ha forskjellig form også innenfor samme rase. En pote skal være fast og godt knyttet. Men dessverre er enkelte poter for flate og sprikende. Slike poter får ofte slitasjeproblemer eller seneskader. Det er mange små bein i en pote og det kan lett oppstå brist eller brudd i et potebein. Dessverre er det mange hundeeiere som ikke evner å forstå at det kan være alvorlig når hunden halter eller viser ømhet når man tar på poten. De venter med å oppsøke veterinær fordi de tror at haltingen vil gi seg bare de tar det litt med ro.
Dersom man lar det skure så kan en slik skade bli forverret. Oppsøk veterinær og ta røntgenbilde. Det samme gjelder for alle andre ledd som viser tegn til hevelse eller hunden har smertereaksjoner når vi tar på leddet. Husk at hunder har en atskillig høyere smertetreskel enn vi mennesker. Dette gjør det mange ganger vanskeligere å lokalisere at hunden er skadet.
 



Når hunden blir eldre, kan atferden endres. Akkurat som gamle mennesker, trenger de gamle hundene spesiell pleie og omtanke. Hunden hviler eller sover mer, spiser mindre, mindre ivrige etter å gå lange turer, mindre tolerante mot barn og andre dyr. Reagerer langsommere og ikke lett lar seg opphisse, væter senga og blir lett andpustne.
 
Til sist kommer dagen da du må skilles fra din venn. Forhåpentligvis etter et langt og godt hundeliv. Det er vanskelig å ikke være egoistisk. Man tenker på seg selv og tårene renner. ”Jeg orker ikke å gjøre dette mot hunden min, jeg kommer aldri til å få en glad dag mer”. Det er veldig hardt å ta telefonen og ringe til veterinæren og avtale tiden. Det er faktisk det aller vanskeligste. Det er viktig at du har forsikret hunden din, slik at du får igjen litt penger til å kjøpe ny valp for, hvis det er det du ønsker.
Du skal sørge over hunden din. Det er tillatt og det eneste naturlige. Bare en som aldri har hatt hund kan finne på å si ”slapp av, det var da bare en hund”.
 
Noen få firmaer stopper ut hunder. Et firma i Oslo får mellom 3-5 oppdrag i året. Dette tallet har vært stabilt de siste 30 årene. Skikker med å begrave yndlingshunder og markere gravene med gravstøtter og monumenter, kan spores i den europeiske overklassen tilbake til 1500 tallet.