Er du usikker og i tvil om noe, kontakt oppdretter! –Ikke lytt til velmenende råd fra enhver nabo og bekjent. Det er store raseforskjeller på hva som fungerer og ikke.



Regler for registrering av hund

NKKs etiske grunnregler for avl og oppdrett

Avlsstrategi NKK


Avlsregler for Cocker spaniel

RAS- cocker spaniel

Avlsregler for retriever

RAS - flat coated retriever

 

RAS - golden retriever

Avlsanbefalinger øyensykdommer


Oppdretterskolen Del 1

Oppdretterskole Del 2

Oppdretterseminar retreiverklubben dag 1
Oppdretterseminar retrieverklubben dag 2

Atferd, avl og arvbarhet

 

Født sånn, eller blitt sånn?


Informasjon om HD



Husk at en oppdretter har mange valper og valpekjøpere og kontakte, det er ikke alltid like lett å sette seg ned med listen å ringe rundt til dere alle.... det vil ikke dermed si at vi ikke tenker på hver en liten valp og hvordan de har det, for det gjør vi virkelig.



Jeg hjelper dem til verden, bor omtrent i valpekassen de første ukene for å være sikker på at alle får rikelig med melk og at de klarer seg bra... for deretter stort sett bo på gulvet og leke, kose og dulle med de små. Det er ikke bare lett å levere dem fra seg for så ikke høre mer fra dem... Dere har som regel bare en oppdretter å kontakte, så vær så snill.... gi en liten lyd i dann og vann og gi oss litt informasjon om hvordan "valpene min" har det!!



Når man er oppdretter,så er det viktigste å hele tiden "lage" bedre dyr enn foreldre dyrene.. Man leter etter den "perfekte" partner til sine tisper, gleder seg og venter spent på hva resultatet gir! Så kommer de små til verden, og jammen ser det ikke ut som om noen av de virker litt ekstra lovende! Da bare MÅ man ta vare på de, for kanskje senere å kunne avle videre på de igjen!



Har du tenkt å avle på din tispe er det MYE jobb som ligger bak. Det første du må tenke på når du kjøper valp er hvilke linjer tispa kommer fra, hva som ligger bak både eksteriøret og helsemessig. Når du har funnet en kombinasjon du vil ha valp etter og har kjøpt denne valpen starter jobben med å få hunden godkjent for avl. Skal du produsere liv, gjør dette på en seriøs måte. Jeg synes ikke en tispe skal ha mer enn 3 kull. Den skal ha et liv utenfor valpekassa også, for ikke å snakke om en verdig alderdom.



Dersom du har en hanne du har lyst til at skal anvendes i avl må du ta den med i hundemiljøer, utstillinger og konkurranser. Det er faktisk der tispeeiere ser om de ser noe de synes er bra. Så drar de hjem og sjekker linjer og kombinasjoner som er gjort tidligere. De ser på hannen på neste utstilling/konkurranse, det er mange pene hanner, men få som er "pappapene". Hannen skal utfylle tispa eksteriørmessig. Ha et utmerket gemytt og kunne bruke hodet sitt til noe fornuftig. SÅ blir det tatt kontakt med hannhundeier. For all del legg ikke ut din hund på finn.no under avl, eller tispe søkes eller noe annet dumt. Det er faktisk ikke alle hunder som egner seg for avl, og ikke alle hunder skal reproduseres.



For å få en hund til å trives i utstillingsringen er det en fordel å dra på mange valpeshow. Dette er en utmerket sosialisering for valpen, den blir vant til mange folk og andre hunder. Den blir håndtert av fremmede og ikke minst tatt på, sett på tenner osv. Når hunden nærmer seg 2 år må den HD røntges. Ved A eller B resultat er hunden funnet fri. Så må hunden øyenlyses hos en godkjent veterinær. Er det ikke noe galt med hundens øyne er den helsemessig klar for avl. Da hunden er blitt 2 år og har oppnådd tilstrekkelig premiering (kr 340,- pr utstilling) i henhold til raseklubbens krav, kan du begynne å se deg om etter linjer du vil krysse inn i dine linjer. Jeg synes hunden bør ha oppnådd CK på utstilling før den anvendes. CK viser at hunden er over middels bra. Poenget med avlen er at rasen skal bedres, ikke bare videreføres. Da du har funnet disse linjene, må du se etter hanner som er etterkommere av disse linjene.



Like viktig er søsknene til din tispe og søsknene til den utvalgte hannen. Her er www.dogweb.no et uvurderlig hjelpemiddel. Her finnes alle resultater som en hund har, både prøver, konkurranser, utstilling, søsken, foreldre, helsestatus osv. Er hannen brukt i avl tidligere så får du også opplysninger om avkommene her. Hunder med gemytt- eller temperamentsproblemer skal aldri brukes i avl - uansett hvor friske de ellers måtte være. Hunder med kroniske lidelser skal ikke brukes i avl. Hunden skal ha et rasetypisk eksteriør, den skal fungere og bevege seg sunt og effektivt ut ifra de rasetypiske forutsetningene.



En bok du bør lese er Astrid Indrebøs Genetikk, avl og oppdrett. Den setter avlen i perspektiv.
 
Tispa må ha fylt 2 år, den skal være utvokst i kroppen og ikke minst være voksen i hodet slik at hun er skikket til å ta seg av valpene sine. Hun skal ikke parres på sin første løpetid. Når du har funnet en hanne som oppfyller kravene, tar du kontakt med hannhundeieren. Det er ikke sikkert at hannhundeieren vil bruke sin hannhund på din tispe, så da må du leite videre. Det er derfor viktig å begynne leitingen etter en hanne i god tid før forventet løpetid som du skal parre på.
 


Så kommer løpetiden! Du teller ikke første dag med blod på golvet, men dagen etter som 1. Det er mest vanlig å parre på 12. og 14. dagen, men det er individuelt når tispa står for hannen. Skal du vite eksakt tidspunkt kan du dra til veterinær for blodprøve for å finne eksakt punkt for eggløsningen. Dette lønner seg dersom hannhunden er langt unna. For sannsynligheten for at du skal finne en hanne som utfyller din tispe eksteriørmessig innen en radius på 2 mil er minimal!
 


Når du har fått ja fra hannhundeier, settes det normalt opp en parringsavtale. Denne bør inneholde navn, reg nr på begge hundene. Premieringer på hannen, HD og Øyelysestatus. Husk at øyenlysningen kun har en gyldighet på 1 år. Størrelsen på sprangpenger som skal betales ved første parring. Vanligvis 1000-1200 kroner. Tispa kjøres til hannen når det er på tide med parring. Er det langt unna må du regne med overnatting for å få 2. parring.
 
Tispa er drektig i ca 63 dager, hvordan fosteret utvikler seg kan du lese om under linken "utvikling". Dersom du vil kan du ta tispa med til ultralydundersøkelse hos veterinær ved noen og tjue dagers drektighet. Dette koster 500-700 kroner. Da får du en indikasjon på om tispa er drektig og eventuelt hvor mange der er. Uansett om du tar ultralyd eller ei, så skal tispa nå ha valpefor. Hun trenger ekstra energi for å kunne utvikle sunne friske valper av bra fødselsvekt. Matmengden økes fram mot forventet fødsel og de siste 14 dager har tispa "fri tilgang", da det er plass til lite for ved hvert måltid.
 


Så starter fødselen, stort sett et døgn omtrent på forhånd merker en forrandringer. Er du heldig går det knirkefritt, er du "uheldig" må du til veterinær for sjekk/igangsetting av fødsel. Går alt skeis så må du ha keisersnitt og det koster mange penger. Har du ikke en bra forsikring så må du betale alt selv. Blir det komplikasjoner etterpå så blir det mange besøk hos veterinær for enten tispa eller valpene. Da går pengene fort. Du må være tilstede når tispa føder! Jobber du så må du ta deg fri, har du råd til det? Er du villig til å ta deg ferie når du har valper, slik at du får full oppfølging med valpene?
 


Har du ikke satt deg opp på raseklubbens valpeliste, bør du gjøre dette nå. Det koster som regel et lite gebyr for å bli stående der til du har solgt valpene. Når valpene er 4 uker forhåndsregistrerer du dem hos Norsk Kennel Klub. Dette koster 415,- kroner pr valp. Da har du forhåndsforsikrede valper fra de er 5 uker og til over levering til ny eier, seinest ved 12 ukers alder . Når betalingen til hannhundeier skal innbetales varierer noe, noen vil ha penger når valpene er 5 uker, andre venter til valpene er levert til valpekjøperene. Dette er som regel det du betalte i sprangpenger til hannhundeieren, men denne gangen er det pr. levende valp ved 5 ukers alder. Så har du 1300 kr i sprangpenger og får 10 valper, må du ut med 13 000,- til til hannhundeier.
 
Når valpene er 3 uker ca starter en med tilvenning av tørrfor som bløtes. De første måltidene er som regel enten råkjøttdeig, grøt eller moset tørrfor. Etter noen uker er du oppe i 4 måltider hver dag. Du må ha aviser i valpekassa slik at du får skiftet underlaget. Valpene må ha det tørt og reint slik at de ikke blir syke. Ved 5 ukers alder starter virkelig sosialiseringen. Dette må du ha tid til. Da må valpene oppleve andre ting enn valpekassa/valperommet. Det er du som oppdretter som legger grunnlaget for hvordan hunden skal utvikle seg videre i livet. Det er din viktige jobb som skal videreføres av valpekjøperne. Er ikke disse klar over sin vesentlige oppgave av sosialiseringen er de kanskje ikke klare for å ta ansvaret for en valp.
 
Valpene skal ha ormekur 3 ganger før du levere dem. Dette koster en 100 kr pr tube. Har du mange valper må du ha flere tuber til hver behandling. For at du skal være sikker på at det ikke er noe smitte bør også alle de voksne hundene får ormekur. Det finnes mange typer ormekurer som tar forskjellig typer mark/orm.
 

 


Når du har valper så får du mange henvendelser fra potensielle valpekjøpere. Du må ha tid til å snakke med de som ringer, svare på de som sender deg mailer. Du må også ha kunnskapen i bunn slik at du kan svare på alle spørsmålene. Det er utrolig hva dem spør om! Husk at du skal finne gode valpeeiere til valpene dine, de skal være klar over rasens fordeler og ulemper, hva denne rasen krever både psykisk og fysisk. Ikke minst pelsstell, klo klipp og utstyr som hunden trenger. Du må utarbeide et valpehefte du sender med valpene som inneholder gode tips og ting som er verdt å tenke over og ta stilling til. Det skal inneholde foringsangivelse både mengde, tider og type mat. Når hunden skal begynne med færre måltider og annet for.
 
Før du levere valpene må du ha helseattest fra veterinær på hver enkelt valp. De bør også ID merkes. Dette koster minst 600-900 kr pr valp, litt avhengig av hvilken veterinær du bruker. Det er ikke sikkert du har kjøpere til alle dine valper ved 8-9 ukers alder... Har du tid og råd til å sitte igjen om 4-5 jevngamle valper som hver og en krever like mye. Sosialisering, reinslighetstrening, mat, vaksinasjoner, forsikringer osv... Når du har fått kjøpere til alle valpene skal det rosa arket som du fikk tilsendt fra NKK ved forhåndsregistreringen av valpene sendes inn sammen med underskrevet parringsbevis fra hannhundeier.
 

 


Som du skjønner så er det mye jobb som ligger bak et forhåpentligvis vellykket kull. Mange penger som må forskuteres, og det er slett ikke sikkert du går ut med et positivt fortegn på sluttsummen etter et kull. Husk at det er både direkte og indirekte kostnader ved ethvert prosjekt.
 
 Og et valpekull er et gedigent prosjekt som du ALDRI kan forutsi utfallet av!

 Å få frem valper uansett kvalitet er lett. Å avle frem valper av god kvalitet krever mer. Å avle frem valper med rasens beste egenskaper krever mye av oppdretter, og forutsetter inngående kjennskap til rasen det avles på, i tilegg til svært gode avlshunder. En stor fordel er å ha et bredt og godt avlsmateriale. Dette gir følgelig rom for flere muligheter, og sjansen for å få frem gode hunder blir større. Avl på få og tilfeldig valgte hunder blir sjeldent bra. Hunder som avles frem ene og alene pga. foreldrenes utstillingsresultater bør man ikke kjøpe. Å kjøpe valp fra folk som ukritisk setter valper på tispa si uansett kvalitet anbefales ikke. Mange raser har det til de grader gått nedover med pga. ufornuftig avl, og det er svær ønskelig at valpekjøpere er bevisst på de store forskjeller det er blant oppdrettere av hund. Det er mye som er arvelig og det er viktig at oppdrettere er sitt ansvar bevisst og gjør de riktige prioriteringene når de velger hunder de skal avle på.

 

 


Hva legger jeg vekt på ved valg av pappa?

Ved valg av hanner til mine tisper legger jeg vekt på at de er stabile i hodet. Jeg har hilst på alle mine "avlshanner" før jeg anvender dem på mine tisper. De må være over middels i eksteriøret sitt. Alle har en egen personlighet som jeg faller for, de må ha noe unikt uttrykk i ansiktet sitt. Jeg er litt opptatt av hoder, og det beste er at en lærer så lenge en driver med oppdrett. En ser hva som preger valpene mer eller mindre, men det er jo aldri en regel uten unntak.
 
Hodet må være pent å se på og det må være velutviklet på innsiden. Kroppen må stå i forhold til hodet, slik at hunden ser harmonisk ut.

Jeg foretrekker hanner som ikke har for mange avkom etter seg, men en bra hanne kan jo få mange avkom etter at jeg har anvendt han... Jeg har brukt flere hanner på to forskjellige tisper fordi jeg er utrolig godt fornøyd med arveegenskapene dems. Jeg ser ingen grunn til å finne en ny hanne fordi jeg allerede har brukt denne på en av mine tisper.
 
Jeg prøver å gi mine valper stor selvtillit, slik at de er robuste til å møte verden på egenhånd. Det håper jeg du gjør også!
 
Det er en ting en må ha klart for seg når en driver avl, det er hva en vil oppnå/ha. Ikke noe problem å bruke en hannhund til en usympatisk person, for hannhundeierens dårlige egenskaper går som kjent ikke i arv til valpene.

Skal en ha valpekull er det ikke bare å parre tispen med den første og beste hannhunden som en møter på et gatehjørne. Det er viktig med planlegging i god tid på forhånd. Allerførst må hundene oppnå "gode nok" plasseringer på utstillinger. Da det er oppnådd, samt at det er foretatt en øyenlysning hos dyrlege og denne er fri hos begge hundene.

Har du et dyr som egner seg til avl?

Ligger forholdene til rette for at du kan gjøre det på en forsvarlig måte?

I eierens øyne vil tispa alltid være "verdens beste", men det betyr ikke at tispa automatisk egner seg som avlshund. Vær nøktern og realistisk. Ha rasens og individets beste i tankene. Søk råd hos den oppdretteren du selv kjøpte tispa hos. Ta hensyn til tispas temperament, sunnhet og eksteriør/bruksegenskaper.

En første gangs hundeeier bør ikke ha valper på sin hund, det ligger mange beslutninger og vurderinger som må tas. Ikke minst ansvar og oppfølging av valpene etter at de er levert til nye hjem. Du må også være forberedt på å få en valp eller to tilbake.

Uten kunnskaper og samvittighet hos oppdretter, og uten av det stilles krav til avlsdyrene. Vil rasens kvalitet synke dramatisk på kort tid. Oppdrettere har en enorm stor innflytelse på kvaliteten og på hvilke kriterier, korrekt behandling av tispe og valper, samt riktig oppfølging, vil være avgjørende for om valpene utvikler seg til friske og harmoniske hunder.
 
All rase avl har et felles mål. Den søker å gjøre flest mulig individer mest mulig lik det idealbildet som skisseres i rasens stanndard. Gjennom avl kan vi forbedre hundens talent, forandre styrken og forekomster av de ulike egenskapene. Slik forskning tar tid og framskrittene er ikke lette å registrere. Dagens avls strategi er roten til fremtidens hund. Det er mennesket som har ansvaret for en positiv utvikling. Historien om Schäferens utvikling fra ulv til vrak er ett av mange eksempler på hvor galt det kan gå når hundefolk tror de vet hvordan en hund skal være bygget.
 
Dersom man ønsker å forbedre en rase på tre vesentlige punkter, bør man ta tiden til hjelp og arbeide med en egenskap av gangen. Praktisk avls arbeid har helt fra Steinalderen av vært avhengig av å velge avlsdyr med gode egenskaper.
 
Dagens tisper oppdrar sine valper på samme måte som ulv og hunder har gjort i tusener av år. Denne langvarige gjennomprøvingen av naturens forsøkslaboratorium har meislet ut den metoden som best forbereder avkommet til det framtidige sosiale liv. Oppdragelsen starter allerede første dag vi møter dem. Vi skal overta etter tispa.
 
Skjønnhet er en bruksegenskap ved hunder. Denne varierende estetiske sans har også hatt innvirkning på hundens utvikling. Den førte til det vi i dag kaller raser, dvs hunder som er kjennetegnet ved sitt ytre. De eldste hunderasene er flere tusen år gamle. Men først for omtrent hundre år siden begynte bevisst og organisert avl av rasehunder.
 
Da ble hundeklubber og kennelklubber stiftet, og man ble enige om hva som skulle karakterisere de enkelte rasene. Dette kaller vi i dag eksteriørstandard. Denne inneholder utseende og ikke noe om de bruksegenskapene som karakteriserer rasene.
 
Mr. S.E. Shirley, stifter og formann av den Engelske Kennel Club, er uten tvil en person som skal ha en stor del av æren for stabilisering av flat coated retrieverene. Ikke minst la han grunnlaget for rasens videre utvikling. Han avlet systematisk etter en fastsatt type.

Mange hunderaser benyttes ikke lenger til de formål hundene opprinnelig var avlet for. F.eks. ble labrador retriever opprinnelig avlet for å jakte sammen med pointer, men dette samarbeidet ser man ikke lenger. I dette ligger derfor risikoen for at slike hunder over tid vil endre karakter i forhold til den opprinnelige standarden for rasen, og med det etter hvert bli en annen hund - en slags variant av seg selv. Dette fordi oppdretterne av rasen vektlegger andre egenskaper enn de opprinnelige, som f.eks. lydighet og agility eller bruksegenskaper som spor- og feltsøk m.v. et minst like stor problem er dagens ønske om «barnevennlige og snille» hunder, nærmest for enhver pris. Raser som gjennom utallige generasjoner har vært avlet for sitt mot og sine instinkter til naturlig å vokte, får totalt endret sin karrakter og ender opp som et «eksteriørmessig objekt» uten de bruskegenskaper det kanskje tok århundrer å forme.
 
For å unngå uønskede varianter og dannelsen av nye uønskede raser, har kennelklubbene utarbeidet en såkalte «standard» for hver enkelt rase. Utstillinger, konkurranser og mesterskap innbærer at utdannede (kyndige) dommere og eksperter fremmer avl med hunder som enten opprettholder eller forbedrer rasen (er rasetypisk) i henhold til denne standarden. Dette medfører, naturligvis og dessverre, også en viss risiko for at eksemplarer av overdrevene typer skapes, som ikke reflekterer den standarden som rasen har eller skal ha. Dette fordi ekspertene kanskje vektlegger sine «personlige meninger» i større grad enn ønskelig. Her er det selvsagt et problem at oppdretter og dommer i mange tilfeller også er en og samme person.
 

Fédération Cynologique Internationale (FCI) er topporgan for en rekke nasjonale kennelklubber rundt om i verden, inkludet Norsk Kennel Klub i Norge og de andre kennelklubbene i Norden. Organisasjonen ble stiftet 22. mai 1911, med formål å fremme og beskytte kynologien til renrasede hunder med alle midler som måtte ansees nødvendig. De opprinnelige landene bak stiftelsen var Belgia (Société Royale Saint-Hubert), Frankrike (Société Centrale Canine de France), Nederland (Raad van Beheer op Kynologisch Gebied), Tyskland (Kartell für das Deutsche Hundewesen en und Die Delegierten Kommission) og Østerrike (Osterreichischer Kynologenverband). Organisasjonen gikk imidlertid inn som følge av første verdenskrig, men ble re-stiftet i 1921 av Société Centrale Canine de France og Société Royale Saint-Hubert. FCI organiserer i dag 80 medlemsklubber og kontraktspartnere, fordelt på like mange land, og annerkjenner 332 hunderaser, som hver har sin egen standard. Historisk sett ble hundene i 1885 inndelt i 20 grupper (ref. den franske stamboken Livre des Orignes Franscais). Disse ble redusert til 11 grupper på begynnelsen av 1900-tallet, for så i 1950 å bli til de 10 gruppene organisasjonen i dag har, som hver består av en eller flere underseksjoner.

 
Sognafaret følger NKK's avlsstrategi