Retrieverene er en gruppe apporterende fuglehunder som omfatter seks raser. Alle har de ulik opprinnelse, men felles for dem alle er at de skal dekke behovet jegeren har etter at skuddet har falt. Derav navnet retriever som betyr hente.
 


Det startet med Curly coated retriever, Chesapeake Bay retriever, Nova Scotia Duck Tolling retriever, Labrador retriever, Golden retriever og ikke minst Flat coated retriever. Fellesnevneren er at rasen er apporterende fuglehunder. Og det er denne egenskapen som gjør retrieveren til den utrolig allsidige hund den er. I generasjoner har man lagt vekt på bruksegenskaper som har resultert i en hund som er nervesterk, samarbeidsvillig, sosial, robust og arbeidsvillig.



Det har på 18- og 1900-tallet versert mange historier om opprinnelsen til golden retrieveren. I 1952 kom oppklaringen i en artikkel i det engelske bladet County Life.



Lord Tweedmouth er mannen bak rasen, og han startet sitt avlsarbeid på 1860-tallet. I 1865 kjøpte han en gul retriever hannhund. Noen år senere paret han denne med en tweed water spaniel. Tweed water spaniel er beskrevet som en liten leverfarget retrieverlignende hund med krøllete pels. Resultatet ble fire valper med gylden, kraftig og bølgete pels.



Fotografier viser at disse har en utrolig typelikhet med våre dagers golden retriever. Lorden fortsatte sitt avlsarbeid, og han krysset etter hvert inn wavy coated retriever, rød setter, og visstnok en sandfarget blodhund.



Golden retriever ble først anerkjent som rase av den Engelske Kennel Club i 1913. Til da hadde den gått under betegnelsen flatcoated retriever og var bare adskilt fra den i farge. Samme år ble The Golden Retriever Club stiftet.



Den norske historien
Da Norsk Retrieverklubb ble stiftet i 1960 var det kun seks goldeneiere blant de første medlemmene, men rasen vakte interesse, og sensommeren 1962 ble det første goldenkullet i Norge født. Utover 60-tallet ble det importert hunder fra både Danmark, Sverige og England.

Frem til begynnelsen av 1970-årene hadde de fleste golden i Norge mye farge, og diskusjonen gikk høyt da lysere varianter begynte å dukke opp. Det ble stadig importert hunder både fra Sverige og England, og langsomt ble en ny type utviklet. Pelsen ble kraftigere, fargen ble lysere og hundene fikk noe mer benstamme.

 


Rasen nådde en popularitet man knapt har sett maken til. I løpet av en 12-årsperiode steg antall registrerte goldens fra 243 i 1970 til 2012 i 1982.

I dag avles det også på en lettere type, der jaktlige egenskaper og ikke eksteriør blir vektlagt. Det er få oppdrettere av denne type i Norge, mens det finnes flere i Sverige, Danmark og England.

I dag er golden retrieveren den klart mest populære rasen blant retrieverne og golden har vært blant de tre mest populære rasene i Norge siden 2004. Årlig registreres det rundt 1000 valper av denne rasen.




Golden retrieveren stammer fra grensetraktene mellom England og Skottland, og dens opprinnelse kan dateres til sent 1800 tallet. 1860-1900 Lord Tweedmouth er mannen bak rasen, og han startet sitt avlsarbeid på 1860-tallet. I 1865 kjøpte han en gul retriever hannhund. Noen år senere paret han denne med en tweed water spaniel. Tweed water spaniel er beskrevet som en liten leverfarget retrieverlignende hund med krøllete pels. Resultatet ble fire valper med gylden, kraftig og bølgete pels. Fotografier viser at disse har en utrolig typelikhet med våre dagers golden retriever. Lorden fortsatte sitt avlsarbeid, og han krysset etter hvert inn wavy coated retriever, rød setter, og visstnok en sandfarget blodhund. 1900-1930 På begynnelsen av 1900 tallet registreres rasen som Flat or Wavy Coated Retriever.


De 2 første oppdretterene var Viscount Harcourt, kennel Culham og Mrs.Charlesworth, Kennel Noranby. Det var trolig Viscount Harcourt som fant på navnet vi har i dag, Golden Retriever. Blant hans tidligere hunder som har hatt betydning er Culham Brass f.1904 og Culham Copper f.1908. Golden retriever ble først anerkjent som rase av den Engelske Kennel Club i 1913, og en rasestandard skrives. Den har så og si vært uforandret siden den gang, kun noen få forandringer er blitt gjort gjennom årene. Til da hadde den gått under betegnelsen flatcoated retriever og var bare adskilt fra den i farge. Samme år (1913) ble The Golden Retriever Club stiftet. Rasens første Champion ble Noranby Campfire f. 1912. 1930-tallet Avsnittet om størrelse ble innført i rasestandarden, og kremfarge ble godkjent og skrevet inn i standarden vi kjenner i dag: «Any shade of gold or cream, but neither red nor mahogny.» I denne perioden skapte typeforskjeller litt forvirring. Det var store lyse golden og det var små, mørke golden. Tross typeforskjeller, var det like fullt golden retriever.


 I krigsårene lå stort sett all hundevirksomhet nede, men kom igang igjen etter 1945. Oppholdet førte til at det oppstod en type fra sør og en fra nord. Den sørlige typen var preget av bedre fronter, halser og skuldre. De hadde ikke så kraftige hoder, og var mørkere i fargen. De nordlige hundene var som oftest grovere med kraftigere hoder, bra overlinjer, sterke bakparter og lysere farge. 1950-tallet Det utkrystalliserte seg en spesialinnrettet jakttype som var en lettere golden fra de gamle dual purpose-linjene. Den typens største oppdretter er siden slutten av 40-tallet, Mrs. June Atkinson, Kennel Holway. Denne typen golden ble avlet frem med vekt på jaktegenskaper, og til dels vekk fra rasestandarden. 1960-tallet På midten av 60-tallet ble de første blandingene mellom den sørlige og nordlige typen gjort i England. Dette viste seg å bli meget fremgangsrikt og verdifullt for rasen. Eksempler på hunder fra de første av disse kullene er GBCH Sansue Camrose Phoenix, GBCH Camrose Pruella of Davern, GBCH Cabus Caruso og GBCH Camrose Cabus Christopher. 1970-tallet I England var 70-tallet GBCH Camrose Cabus Christophers æra. Både gjennom at han var meget fremgangsrik i ringen og vant 41 Cert, men først og fremst gjennom sin betydning som avlshund.


Oppdrettere England snakker om tiden før og etter Christopher. Så innflytelsesrik var han for de britiske oppdretterne. Han hevet kvaliteten og bidro til en forsterkning av rasen. Den norske historien Da Norsk Retrieverklubb ble stiftet i 1960 var det kun seks goldeneiere blant de første medlemmene, men rasen vakte interesse, og sensommeren 1962 ble det første goldenkullet i Norge født. Utover 60-tallet ble det importert hunder fra både Danmark, Sverige og England. Frem til begynnelsen av 1970-årene hadde de fleste golden i Norge mye farge, og diskusjonen gikk høyt da lysere varianter begynte å dukke opp. Det ble stadig importert hunder både fra Sverige og England, og langsomt ble en ny type utviklet. Pelsen ble kraftigere, fargen ble lysere og hundene fikk noe mer benstamme. Rasen nådde en popularitet man knapt har sett maken til. I løpet av en tolv-årsperiode steg antall registrerte goldens fra 243 i 1970 til 2012 i 1982.


I dag er golden retrieveren den klart mest populære rasen blant retrieverne og golden har vært blant de tre mest populære rasene i Norge siden 2004. Årlig registreres det rundt 1000 valper av denne rasen. Golden retriever er en apporterende fuglehunder som hovedsakelig jobber etter skudd. Med «apportere» menes at hunden raskt og effektivt bringer viltet hjem til fører. Dette gjelder enten viltet er dødt eller skadeskutt, om det ligger i vann eller på land. De skal RAS for golden retriever 6 Norsk Retrieverklubb gjenkjennes som konsentrerte, arbeidsglade og effektive hunder som skal være styrbare i alle situasjoner, søke systematisk, ha god markeringsevne og nese. Golden retrieveren har fått sin store utbredelse først og fremst gjennom sin popularitet som familiehund. Den har som jakthund meget gode anlegg for å holde seg stille og rolig i jaktsituasjoner.


En golden har normalt meget god nese, og er veldig samarbeidsvillig. Som de fleste andre retrieverrasene er en golden en god allroundhund, og egner seg godt til de fleste brukshundgrener. Golden er en myk hund som lett knytter seg til hele familien. Den har medfødt arbeidslyst og evne, og blir veldig fornøyd når den får lov til å bruke sine egenskaper sammen med sine eiere, enten på lydighetsbanen, i agilityringen, eller på spor- eller jaktarbeid i skogen. Utviklingen de seneste år Golden retrieveren som rase har i de nordiske landene, og først i England, de seneste årene utviklet seg nesten i to ulike typer. Samtidig finner man noen oppdrettere i midten som prøver å forene de to trendene.


Da alle goldens per definisjon er som jakthunder å regne blir det feil å kalle den ene retning jaktgolden, men hovedtrekkene er: På den ene siden en lettere type, ofte med farge, der jaktlige egenskaper vektlegges mer enn at eksteriøret skal stemme med FCIs rasestandard. For den andre retning vektlegges rasestandard mer, og disse har typisk mer benstamme og oftere lysere i farge. Du finner selvfølgelige også lettere lyse varianter og tyngre fargede varianter. Og mellom disse to finner vi oppdrettere som forsøker å legge like mye vekt på jaktlige egenskaper og eksteriør etter rasestandard.